Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på industrinæringene. Eksempler på viktige industrinæringer i Norge er næringsmiddelindustrien, kjemisk industri, petroleums- og kullvareindustrien samt metallindustri.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Størst fall i prisveksten for eksportrettet industri
Prisene på industrivarer produsert i Norge steg samlet med 3,2 prosent fra april i fjor til april i år. Dette er en lavere tolvmånedersvekst enn i mars, da den var på 5,9 prosent. Nedgangen i tolvmånedersendringen fra mars til april var større på eksportmarkedet enn på hjemmemarkedet.
– Siden høsten i fjor har prisveksten på eksporterte varer vært betydelig høyere enn for varer solgt innenlands, men i april var forskjellen nesten borte. Det skyldes i hovedsak lavere prisvekst i kjemisk industri og oljeraffinering, som er viktige eksportnæringer hvor prisene ofte svinger mye, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
Innenfor kjemisk industri var prisendringen på eksporterte varer fra mars i fjor til mars i år på litt over 30 prosent, mens fra april i fjor til april i år steg prisene med 4,4 prosent. Også petroleums- og kullvareindustrien hadde vesentlig nedgang i tolvmånedersveksten fra mars til april. Som vi ser i figur 2 er det ikke uvanlig med store svingninger i tolvmånedersveksten i eksportprisene for disse næringene.
Vi ser også i figuren at prisveksten for eksporten fra næringsmiddelindustrien og metallindustrien har gått gradvis ned de siste tre månedene.
Økte importpriser på matvarer
SSBs prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) viser blant annet prisendring på importerte varer, deriblant mat.
Gjennom stort sett hele 2023 var det høye tolvmånedersrater på importerte matvarer, med prisvekst på mellom 12 og 22 prosent. I løpet av 2024 falt tolvmånedersratene ned mot 2-9 prosent.
– På slutten av 2024 og så langt i år har prisstigningen på importerte matvarer tiltatt igjen, og lå fra februar til april på rundt 11 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
Andre viktige tolvmånedersendringer
- Prisindeksen for utvinning av råolje og naturgass falt i april med 11,5 prosent, og dro med dette ned tolvmånedersraten for PPI totalt sett fra rundt 11,5 prosent i mars til 2,1 prosent i april.
- Prisene innen kraftforsyning, som omfatter strøm og distribusjonen av kraft, økte med 19,4 prosent fra april i fjor til april i år, mens tolvmånedersraten i mars var på 13,9 prosent. Her falt prisene med 4,6 prosent den siste måneden.
