Ifølge sesongjusterte tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har andelen Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. i alderen 20–64 år gått nokså jevnt nedover de siste tre årene, fra et høyt nivå på 81,2 prosent i 1. kvartal 2022 til 79,7 prosent i samme kvartal i år. Dette er rett under gjennomsnittet for tiårsperioden 2010–2019 og lavere enn målsettingen Regjeringen har satt for 2030 (regjeringen.no).
– Regjeringen har som mål at sysselsettingsandelen i Norge i 2030 skal øke til 82 prosent av befolkningen i alderen 20–64 år, men utviklingen de siste tre årene har dessverre gått motsatt vei, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Etter den kraftige sysselsettingsveksten som fant sted i løpet av 2021, var sysselsettingsprosenten på et historisk sett høyt nivå i 2022. I årene etter har Norge hatt en beskjeden økonomisk vekst, som har gitt lav sysselsettingsvekst og dermed bidratt til å trekke sysselsettingsprosenten ned. Med unntak av koronaperioden må vi tilbake til årene etter oljeprisfallet i 2014 for å finne lavere sysselsettingsprosent enn for 1. kvartal 2025.
– Nedgangen i sysselsettingsprosenten må blant annet sees i sammenheng med den beskjedne økonomiske veksten Norge har hatt i løpet av de siste par årene, sier Tonje Køber.
De siste årenes innvandring fra Ukraina har også bidratt til å trekke sysselsettingsprosenten noe ned, særlig blant kvinner. Les mer om dette i boks nedenfor.
Størst nedgang blant menn
Fra 1. kvartal 2022 til samme kvartal i år gikk sysselsettingsprosenten blant menn i alderen 20–64 år ned med 2 prosentpoeng, mens den for kvinner i samme aldersgruppe gikk ned med 1 prosentpoeng. Det er fortsatt slik at andelen sysselsatte er høyere blant menn enn blant kvinner, henholdsvis 82,1 og 77,2 prosent i 1. kvartal 2025.
– Sysselsettingen blant menn varierer ofte mer enn blant kvinner fordi menn oftere jobber i konjunkturutsatte næringer, som blir mer påvirket av opp- og nedgangstider i økonomien. Kvinner jobber i større grad i næringer som er mindre påvirket av økonomiske svingninger, forklarer Tonje Køber.
I tillegg til tall for sysselsettingsprosenten er det publisert AKU-tall for 1. kvartal 2025 innenfor en rekke andre temaer, som for eksempel arbeidstid, midlertidig ansatte, arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken.
De siste årene har det kommet mange ukrainske flyktninger til Norge, og vi vil her beskrive hvordan dette påvirker tallene i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Mesteparten av økningen i antallet innvandrere fra Ukraina har ifølge AKU kommet blant personer utenfor arbeidsstyrken. Innvandringen fra Ukraina har dermed isolert sett trukket sysselsettingsandelen ned. Siden populasjonen i AKU er avgrenset til registrerte bosatte i private kosthusholdninger, er nyankomne flyktninger som bor på mottak eller andre former for ikke-private kosthusholdninger derfor ikke ment å være med. Dette innebærer at det tar noe tid før nyankomne flyktninger inkluderes i statistikken. Siden undersøkelsen er innrettet for å gi gode endringstall, byttes kun 1/8 av utvalget ut hvert kvartal. Det tar derfor lang tid før helt nye innvandringsgrupper kommer med i selve AKU-utvalget. Derfor er det svært få ukrainere i selve utvalget som påvirker resultatet gjennom å svare på selve undersøkelsen. Men estimeringsmetoden som benyttes i AKU utnytter hjelpevariabler fra registre i vektingen fra utvalg til populasjon, og dette bidrar til at effekten av at det er svært få ukrainere med i undersøkelsen reduseres noe – særlig når det gjelder sysselsettingsandelen. Hjelpevariablene inkluderer bl.a. lønnstakere fra A-ordningen, selvstendig næringsdrivende fra Skattemeldingsregisteret samt innvandrerkategori og landbakgrunn, kjønn og alder fra Det sentrale folkeregister (DSF). For innvandrere skilles det mellom to grupper av land, og innvandrerne fra Ukraina tilhører gruppen "Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand". Vektene kalibreres ved hjelp av registervariablene slik at de blir konsistente, altså slik at summen av vektene i svarutvalget i AKU gir samme antall for hver kategori av registervariabelen som i hele populasjonen, eksempelvis antall menn og antall kvinner i befolkningsregisteret og antall «sysselsatte ifølge registrene» og antall «ikke-sysselsatte ifølge registrene». Siden det er en nær sammenheng mellom sysselsetting i AKU og sysselsetting ifølge registre og det også er en sammenheng mellom registersysselsetting og andelen som svarer i AKU (med høyest svarprosent for de registersysselsatte), vil utnyttelse av registervariabelen i vektingen bidra til å rette opp underrepresentasjon i utvalget (frafallsskjevhet) (Wiley.com). Det ovennevnte innebærer at innvandringen fra Ukraina bidrar til å trekke sysselsettingsandelen ned, fra og med de nyankomne ukrainerne er registrert bosatte i private kosthusholdninger. Gitt estimeringsmetoden i AKU er det mulig å beregne hvor mye av endringen i sysselsettingsandelen fra en periode til den neste som henger sammen med endringer i befolkningens sammensetning med tanke på den relative størrelsen av gruppen "innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand". Denne gruppen er blitt større i perioden 2022–2024 i stor grad som følge av innvandringen fra Ukraina. Endringer i befolkningssammensetningen knyttet til den relative størrelsen av den ovennevnte innvandrergruppen (der ukrainere altså inngår sammen med innvandrere fra flere andre land), har trukket sysselsettingsprosenten for personer 15-74 år ned med litt under 0,2 prosentpoeng i perioden 2022–2024. Ser man på personer i alderen 20-64 år har disse endringene trukket ned sysselsettingsprosenten med litt mer enn 0,3 prosentpoeng. For kvinner og for menn i denne alderen har effekten vært henholdsvis -0,5 prosentpoeng og -0,2 prosentpoeng i denne perioden.
